Aase Nordmo Løvberg
Ingrid Bjoner, Aase Nordmo Løvberg og Birgit Nilsson.
Privatfoto. Takk til Aase Nordmo Løvberg/N.B. Topland
Opptakten
Det er våren 1940 – krigen er brutt ut, og den norske generalstab under ledelse av general Otto Ruge, har tatt inn på Nordmogårdene i Målselv, Troms, under flukten nordover fra okkupasjonsmakten. Noen av offiserene bor på gården hos Sigrid og Nils Nordmo. Mor Sigrid er en morgen ferdig med å forberede frokostbordet, og for å få dem til å våkne, ber hun sin 17 år gamle datter Aase om å sette seg til husorgelet for å spille og synge en sang. Aase synger ”En sangers bønn - Ånders Herre, du skal råde for de skatter du meg gav” – og da blir det liv i huset. Den vakre unge stemmen gjør et veldig inntrykk, og en av offiserene råder Aases foreldre til å sende henne til Oslo for å få sangundervisning.
Debut - Oslo
Slik starter en av de store sangkarrierer i etterkrigstiden. I Oslo var Aase Nordmo Løvberg i årene 1942 – 1948 elev av pedagogen Haldis Ingebjart Isene. Etter årene med sangstudier debuterte Nordmo Løvberg i Universitetets Aula i Oslo den 3. desember 1948 , og på grunn av de gode kritikkene og publikumstilstrømningen, måtte konserten gjentas to ganger. Pianisten Amund Raknerud var akkompagnatør under konsertene. Klaus Egge i Arbeiderbladet nevner i sin avisomtale av konserten, den intense musikalske nerven i hennes toneføring, og at sangen hennes preges av en sunn musikalitet. Finn Ludt i Morgenbladet skriver følgende: ”…. – Det er nok lenge siden en sangerinne har gjort slik lykke ved sin debutkonsert som Aase Nordmo Løvberg, og det gledelige var at suksessen var helt og fullt fortjent. Det var en fest å følge henne gjennom det svære programmet, og man forlot konserten overbevist om at denne debutanten allerede har de kort på hånden som kan skape det ualminnelige….”
I tiden etter debutkonserten var det mange som ville høre Nordmo Løvberg. Hun sang ved en lang rekke konserter, i radio, og hun var med i flere operaoppsetninger. Sin første store hovedrolle hadde hun i desember 1951. Arne Eggen hadde skrevet musikk til Henrik Rytters oversettelse av Shakespeares ”Cymbelin”, og uroppførelsen av operaen skjedde på Nationaltheateret i Oslo. Nordmo Løvberg sang den kvinnelige hovedrollen – Imogen . Den mannlige hovedrollen ble sunget av Bjarne Buntz, og det var Arvid Fladmoe som dirigerte. Norge hadde ennå ikke fått en egen operascene og dette å sette opp en ny, norsk opera var en stor satsning. Om oppførselsen av ”Cymbelin” skrev Aftenposten: ”Vågsom ide, lykkelig utgang” – og aviskritikerne skrev om Aase Nordmo Løvbergs store gjennombrudd som operasangerinne
Stockholm
I 1952 var det en utveksling av sangere mellom impresarier i Stockholm og Oslo. Nordmo Løvberg ble tatt ut til å være den norske representanten, og holde konsert i Koncerthusets Lilla Sal i Stockholm. Dette var det året da det var vinterolympiade i Oslo, og Norge tok en rekke gullmedaljer. Dagen etter konserten skrev musikkritikeren Teddy Nyblom i Aftonbladet, at det var ikke bare i Norge det regnet gull – også i Koncerthusets Lilla Sal regnet det gull fra strupen til den unge norske sangerinnen Aase Nordmo Løvberg. Etter konserten ble hun spurt av operasjef Joel Berglund om å prøvesynge på Stockholmsoperaen. Dette førte til stipendiatkontrakt ved operaen fra høsten 1952, og allerede 24. april 1953 debuterte Nordmo Løvberg som Elisabeth i Wagners ”Tannhäuser” på Kungliga Teatern i Stockholm. I mange år fremover var hun en av de ledende lyrisk-dramatiske sopraner ved denne operaen. Med sin praktfulle, besjelede og varme sopran, og sin fine sceniske fremstillingskunst, vant hun seg et stort publikum.
Denne perioden blir ofte kalt ”Stockholmsoperaens gullalder” og Nordmo Løvberg hadde kolleger og medsangere som Jussi Björling, Birgit Nilsson, Nicolai Gedda , Set Svanholm og mange andre. I 1954 – året etter debuten - sang Nordmo Løvberg rollen som Santuzza i ”Cavalleria Rusticana”. I desember gjestet Jussi Björling Stockholmsoperaen som Turiddu. Aftenposten i Oslo hadde en notis med oppsummering fra de svenske kritikerne, og de skrev følgende: Turiddu og Santuzza delte suksessen. ”….Operasangerinnen Aase Nordmo Løvberg har i disse dager høstet en av sine største triumfer hittil på Kungliga Teaterns operascene. Hun spilte mot selveste Jussi Björling, som var gjest i en ny-innstudering av Mascagnis opera ”Cavalleria Rusticana”. Verdenstenoren svek ikke sitt store publikum, han var i ”påtagelig högform både vokalt og scenisk” og er gjenstand for overdådige anmeldelser. Men han må finne seg i å dele æren for den store operaften med sin motspillerske i Santuzzas rolle. – ”Jussi spelade mot en Santuzza som var honom värdig”, skrev Dagens Nyheter. ”Aase Nordmo Løvberg nästan overbjöd gästen i höjdtoners slösande prakt.” Den første rollen hun sang mot Jussi Björling var Aida, og Björling var svært begeistret for Nordmo Løvberg. Han uttrykte det slik i Opera News i 1959: ” I always feel religious when I hear that girl sing”.
Torsdag 14. april 1955 var en stor kveld på Stockholmsoperaen. På programmet sto Richard Wagners ”Valkyrien”. Birgit Nilsson sang for første gang Brünnhilde og i rollen som Sieglinde sang Aase Nordmo Løvberg for første gang. Set Svanholm sang Siegmund, og Sixten Ehrling dirigerte. I Dagbladet 15.4.54 sto en notis der NTBs korrespondent i Stockholm siterer StockholmsTidningens kritiker, komponisten Kurt Atterberg: ”… Endelig er Aase Nordmo Løvberg kommet på sin rette plass – hun disponerer fenomenale stemmeressurser, og en kan ikke si annet at en ble uimotståelig revet med….” Dagens Nyheter råder operasjefen til å tjore henne godt fast, ellers kommer sikkert en tysk operadirektør og henter henne til Wagners hjemland…
Noen få måneder etter suksessen i ”Valkyrien”, sang Nordmo Løvberg Eva i Wagners ”Mestersangerne”. Året etter sang hun tittelrollen i Puccinis ”Tosca” med Jussi Björling som Cavaradossi, og to uker etter dette sang hun Leonora i Verdis ”Trubaduren” – en rolle hun senere også sang mot Jussi Björling. Kritikeren Teddy Nyblom skrev slik i Aftonbladet: ”… Aase Nordmos Leonora var närmast i mästerklass och bra lik Tebaldi. Bara hon lär sig servera sina parad-arior med större elan, ty hennes Leonora är perfekt i koloraturen och den rika stämmen klingar med grann och skön mognad i alla lägen och passager. Hon är på väg mot världsberömmelsen. Synd för vår Opera!”
Europa
Allerede i 1956 sang Aase Nordmo Løvberg ved det prestisjetunge operahuset i München – Bayerische Staatsteater – under Hans Knappertsbuschs musikalske ledelse. Men det internasjonale gjennombruddet kom i 1957 med debuten på Staatsoper i Wien, hvor hun var engasjert av Herbert von Karajan til å synge Sieglinde i ”Valkyrien”. Dette var Karajans debut som regissør i tillegg til at han dirigerte forestillingen. Bakgrunnen for engasjementet var at Nordmo Løvberg sammen med pianisten Robert Levin hadde gjort en grammofoninnspilling høsten 1955 av Griegs sangsyklus ”Haugtussa”, og opptaket ble sendt til London for å gjøres ferdig. Produsenten for plateselskapet Colombia var Walter Legge, og han hadde sammen med sin kone Elisabeth Schwarzkopf hørt på opptaket – og forsto at dette var en sangerinne som kom til å nå langt. En tid etter kom det telegram til Nordmo Løvberg med beskjed om at hun måtte ta fly til London fordi Herbert von Karajan ville høre henne. Karajan sto foran sin første sesong som sjef for Staatsoper i Wien, og møtet med Nordmo Løvberg førte til at hun ble engasjert til å synge ved sesongåpningen sammen med Birgit Nilsson som Brünnhilde. Aase Nordmo Løvberg sang også andre store roller i Wien: Beethovens ”Fidelio”, Elisabeth i Wagners ”Tannhäuser” og Amelia i Verdis ”Maskeballet”.
Allerede i 1956 - før Aase Nordmo Løvberg kom til Wien, hadde hun sunget ved det prestisjetunge operahuset i München – Bayerische Staatsteater under Hans Knappertsbuschs musikalske ledelse.
Det var Stockholmsoperaen som skulle bli hennes ”hjemmescene”, hvor hun var fast ansatt frem til 1969. Men i løpet av disse årene gjestespilte hun ved flere av de ledende operahus i Europa, bl.a. Covent Garden i London. På Det Kongelige Teater i København sang hun flere av sine store roller.
I 1960 var hun engasjert til Festspillene i Bayreuth. Her sang hun Elsa i ”Lohengrin”, Sieglinde i ”Valkyrien” og 3. Norne i „Götterdämmerung“.
Aase Nordmo Løvberg sang konserter bl.a. i Paris, Roma, Torino, Bonn, Helsingfors, Reykjavik, Århus og København. I 1957 hadde hun solistkonsert i Royal Festival Hall i London med Philharmonia Orchestra dirigert av Rudolf Kempe. Året etter var hun igjen i Royal Festivall Hall, og denne gangen for å synge Beethovens 9. symfoni under ledelse av Paul Hindemith – som overtok for Otto Klemperer. I 1958 hadde hun også solistkonsert i Wigmore Hall, London - akkompagnert av Gerald Moore.
USA
I 1957 hadde Nordmo Løvberg sin Amerika-debut med konsert i Carnegie Hall med Philadelphia Orchestra dirigert av Eugene Ormandy. Dette engasjementet kom i stand ved at en av direktørene for Columbia Artists Management Inc. i New York hørte henne ved en forestilling av Verdis ”Trubaduren” på Kungliga Teatern i Stockholm. Han telegraferte tilbake til New York og sa at han hadde funnet en ny Lotte Lehmann. To år senere debuterte hun som Elsa i ”Lohengrin” på en av operaverdenes høyborger – Metropolitan i New York. Operasjef Rudolph Bing hadde hørt Nordmo Løvberg i Wien, og tilbød henne kontrakt ved Metropolitan. Hun takket ja til tilbudet, og sang fire sesonger ved Metropolitan i rollene som Leonore i Beethovens ”Fidelio” og Elsa, Sieglinde og Eva i Wagners operaer ”Lohengrin”, ”Valkyrien” og ”Mestersangerne”. Hun hadde også konserter mens hun var i USA, og sang to forestillinger ved operaen i New Orleans som Elisabeth i Wagners ”Tannhäuser”.
Norge
Aase Nordmo Løvberg var under hele sin karriere sterkt knyttet til - og preget av - sine røtter: norsk natur og folkelynne. Og ikke minst sin familie. Året før debuten i 1948, var hun blitt mor til en datter, og hun opplevde det ofte konfliktfylt å kombinere morsrollen med livet som reisende operasangerinne. I hjemlandet Norge, skulle hun bli mest kjent for sine tallrike konsertturnéer og medvirkning i radio og fjernsyn. Med sine kirkekonserter og romansekonserter over store deler av landet nådde hun et bredt publikum, og ble på den måten en ”folkeeiendom”. Igjen og igjen ble hennes tolkninger av norske sanger, romanser og salmer spilt i ”Ønskekonserten” og andre radioprogram. Som oftest var det pianisten Robert Levin eller organisten Rolf Holger som akkompagnerte henne. Hvor folkekjær hun var og hvilken posisjon hun hadde i norsk musikkliv, illustreres godt ved å nevne at hun sang både i prinsesse Ragnhilds, prinsesse Astrids og kronprins Haralds brylluper – og ved kong Olavs signing i Nidarosdomen. Hun fulgte også kong Olav på hans offisielle reiser i Jugoslavia, Belgia og Nederland med konserter i forbindelse med disse besøkene.
Det norske operapublikum fikk også oppleve henne i flere store roller. Før Den Norske Opera var blitt en realitet, gjestet hun på midten av 50-tallet Det Norske Operaselskap i tittelrollene i ”Tosca” og ”Aida”. Senere ble det gjestespill ved Den Norske Opera. I 1960 var hun engasjert av Kirsten Flagstad – den første sjef for Den Norske Opera - til å synge Desdemona i ”Otello” sammen med Bjarne Buntz. I 1962 sang hun Donna Anna i” Don Juan”, og opptak fra begge disse forestillingene er bevart i NRK – og utdrag er med på denne CD-platen. I 1960 var Stockholmsoperaen på gjestespill med Verdis ”Maskeballet” til Den Norske Opera, og hovedrollene ble sunget av Aase Nordmo Løvberg og Ragnar Ulfung. Senere ble det roller som Fidelio, Santuzza i ”Cavalleria Rusticana”, Senta i ”Den flyvende Hollender”, Sieglinde i ”Valkyrien” med Ingrid Bjoner som Brünnhilde i 1972, og Marsjallinnen i ”Rosenkavaleren” i 1973. Hennes siste rolle var på Den Norske Opera som Amelia i ”Maskeballet” etter at hun var blitt operasjef i 1978.
Også som pedagog har Aase Nordmo Løvberg høstet stor anerkjennelse, først som dosent ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1970 og senere som professor ved Norges Musikkhøgskole. I perioden 1978 – 81 var hun operasjef for Den Norske Opera.
Nordmo Løvberg har spilt inn flere plater både med operautdrag, romanser og norske salmer og sanger. Hun synger også sopranpartiet i en legendarisk innspilling av Beethovens 9. symfoni dirigert av Otto Klemperer.
Det som karakteriserte henne som sanger var hennes like naturlige beherskelse av Wagner-partiene, koleraturen i ”Trubaduren” og de enkle romansene, salmene og folketonene.
Aase Nordmo Løvbergs største operaroller
Aida, Desdemona i “Otello”, Elisabeth i “Don Carlos”, Leonara i “Trubaduren”, Amelia i “Maskeballet”, Lady Macbeth, Leonore i “Fidelio”, Marsjalinnen i “Rosenkavaleren”, Santuzza i “Cavalleria Rusticana”, Elisabeth i “Tannhäuser”, Elsa i “Lohengrin”, Eva i “Mestersangerne”, Sieglinde i “Valkyrien”, Senta i “Den flyvende Hollender”, Tosca, Donna Anna i “Don Juan”, og Micaëla i “Carmen”.
Ordener og utmerkelser
Aase Nordmo Løvberg er Kommandør av St. Olavs Orden i Norge, Kommandør av Nordstjärneordenen i Sverige, hun har mottatt Kong Leopold IIs Orden av Belgia, Orange – Nassau-ordenen fra Nederland, Harriet Cohens gullmedalje, er æresmedlem av Drottningholm Slottsteater, æresmedlem av flere foreninger og hun har mottatt Lindemanprisen.
Aase Nordmo Løvberg – diskografi